Gjennombrudd, del 2

Jada, her går det unna - praktisk talt. Nå om dagen stabler Viola seg avgårde med opptil flere skritt om gangen, så jeg antar det det ikke er altfor lenge til hun har fått god fart og vi må løpe etter henne. I tillegg har Viola virkelig skjønt det å nyte strandlivet de siste dagene før vi drar hjem til Norge. Det krabbes, graves klappes i sanda. Det er til og med så artig at det spises av sanda! Vannet har også blitt mindre skummelt. Nå kan hun sitte i vannkanten og leke, og vandre ut i vannet til det rekker henne til lårene. Så nå gjelder det bare å utnytte de siste par dagene på stranda før vi reiser fra Cádiz!

(PS. det kommer iallefall ett innlegg til på bloggen før vi reiser hjem)

El Mercado Central

... er en av flere ting som vi kommer til å savne når vi reiser fra Cádiz. El Mercado Central er et stort mat-marked, som er fylt opp med masse digg; frukt, grønnsaker, kjøtt, krydder, og ikke minst masse fersk fisk og skalldyr. Det ligger bare noen minutters gange fra der vi bor, og det er et perfekt sted å gå og handle inn bra varer for dagen. Det skal sies at vi på ingen måte har testet alt dere ser på bildene (det er jammen meg mange rare fiskeslag å få kjøpt!), men det er jo helt fantastisk å bare gå og kikke på alt de har av kjente og ukjente råvarer I tillegg så er det et bra sted for å se på og treffe folk. Før siestaen er det stappfullt. Skulle gjerne hatt noe liknende i nærheten på Høvik.... ;)

Dag 4: Hett!

Siste dagen på rundturen vår fikk vi med oss enda flere hvite landsbyer. Jeg skal ikke skrive altfor mye om det (bildene kan si sitt), men kan si så mye som at det var et sted mellom 35 og 40 grader i skyggen (alt ettersom hvor vi befant oss), så det var hett! Og i løpet av dagen fikk vi med oss et lite marked i Grazalema, enda flere svingete veier, fin utsikt og god lunsj i den koselige landsbyen Zahara de la Sierra (med en relativt spektakulær beliggenhet). 

I tillegg fikk vi med oss en uplanlagt tur gjennom byen Arcos de la Frontara med hjertet i halsen. Desperate som vi var etter is (det var jo tross alt rimelig varmt) fant vi ut at vi skulle ta en avstikker for å kjøpe oss en. Siden det var midt i siestaen viste det seg at det skulle bli vanskelig å finne et sted å kjøpe is,   så vi endte med å kjøre litt på kryss å tvers i byen. Etterhvert havnet vi i gamlebyen, og der veiene bød på enkelte utrforinger... For det første var det ekstremt bratt der, og flere steder var det så smalt at måtte vi brette inn speilene for å greie å kjøre der (og vi krysset fingrene for at det ikke var enda smalere rundt neste sving)! Jeg tror til og med pappa (som ikke er veldig skvetten i trafikken) kunne kjenne en svetteperle i panna noen steder der;) Det verste med det hele var at vi ikke fikk tak i is der, så vi endte med å dra innom et skikkelig dødt mini-sted langs veien, hvor vi endte opp på en mørk bule av en káfe - men vi fikk is!

Markeds-tirsdag i Grazalema. Pappa fant seg til og med sko der.

Utsikt fra Grazalema

På vei ut av Grazalema

Vi har ankommet Zahara de la Sierra

Marcus er fornøyd med en øl i varmen

Lunsjtid

En svett Viola på fanget til bestefar

Zahara de la Sierra sett fra bilvinduet

Til tross for at det er deilig med varme, så var vel vi alle enige om at det var godt å komme tilbake til det litt mer friske været i Cádiz - rundt 30 grader med litt vind kjentes perfekt ut.

Etter rundturen vår i Andalucia tilbragte mamma og pappa/bestemor og bestefar et par dager til i Cádiz (blant annet var de jo med på bursdagen til Viola), før de igjen vendte nesa hjemover (og endte opp med over 30 grader der også!).   

Tusen takk for fine dager sammen når dere var på besøk! Vi koste oss veldig alle tre, og da dere dro ble det igjen kjedeligere dager for Viola... 

Gjennombrudd!

Som nevnt noen ganger her på bloggen, så har Violas begeistring for strandlivet vært heller laber. Denne uka har vi imidlertid prøvd en ny strategi og har tatt en liten tur på stranda hver formiddag, noe som har ført til opptil flere gjennombrudd.

Gjennombrudd 1: Viola har testet sjøvannet for første gang! Det var veldig skummelt i begynnelsen, men etterhvert gikk det mer og mer over til å komme lyder som hørtes mer ut som skrekkblandet fryd. Sjøvann er vel ikke favoritten enda, men nå kan Viola til og med le litt når vi tester vannet (om enn med en litt smånervøs tvist enkelte ganger).

Gjennombrudd 2: Viola har overvunnet sandfobien sin! De første par dagene på stranda denne uka så det fortsatt mørkt ut med tanke på Violas strandliv denne sommeren. Vi prøvde å lokke henne med å spille ball, noe som resulterte i at hun løftet beinene sine så høyt hun kunne, og vi prøvde å få henne til å ønske å gå bort til andre barn som lekte i sanda. Men til ingen nytte... Men i dag snudde det plutselig! Først en smule motvillig (som man kan se på bildene under), men så plutselig ble det mindre ekkelt å tråkke i sanda. Og til slutt ville hun ikke stoppe å vandre rundt på stranda. Ingen sak med sand på tærne nå lenger!

Så det blir nok opptil flere turer på stranda denne helga, sånn at man ikke glemmer at sand og strand er fin fin ting;) God helg til dere der hjemme (som også har varme dager)!

Dag 3: playa y pueblos

Tredje dagen på turen bød på noe annet enn frekk aper og middelmådig utsikt. Eieren av det lille, hyggelige hotellet vi bodde på i Tarifa tipset oss om at det kom til å bli en solfylt dag uten noe særlig vind, og dermed perfekt for en tur på stranda. Så vi endte opp på Tangana, en av strendene rett utenfor byen, som hun anbefalte oss. Og det var et bra valg. Lange sandfylte strender, og med en slags surfer/backpacker sted med kafé, parasoller og solstoler. Herlig avslappende! 

Og selv om Viola ikke akkurat er overbegeistret for strandlivet, hadde vi tatt med pledd å sitte på, og hun fikk det riktig fint etterhvert. Hun fikk seg nemlig ei lita venninne på 14 måneder, som hun syntes det var topp å kommunisere med. Det eneste problemet var at venninna, Daniela, kunne gå, og vandret derfor rundt på gresset der vi befant oss, og Viola fikk ikke løpt etter henne! Det største problemet er ikke at hun ikke kan gå enda (siden vi kan leie henne mens hun går) det største problemet var at Viola heller ikke takler å sette føttene sine i gresset;) MEN, etter en liten stund ble frustrasjonen for stor og vi fikk lokket henne ut på gresset, og til og med bort til steder hvor det befant seg litt sand! 

Etter et par timer på stranda bar turen videre østover, innover i landet og opp i fjellene, hvor de såkalt hvite landsbyene befinner seg.  Først dro vi en tur innom Ronda. Der spiste vi en etterlengtet lunsj, og tok en runde byen. Jepp, vi måtte jo få med oss selve varemerket til Ronda - den gamle brua som er bygget i den dype kløfta midt i byen. Men det var vanvittig varmt den dagen, så sightseeingen ble kort. Til slutt endte vi opp i skyggen med en is, før vi kjørte videre på de svingete veiene oppi fjellene. Men fint var det! 

Siste destinasjon den dagen var Grazalema, en liten hvit landsby med en veldig vakker beliggenhet. Den ligger midt i en nasjonalpark, og er omringet av noen ganske høye fjelltopper, og der tilbragte vi kvelden og natta. Så for å avslutte det hele (siden jeg nå har blitt ganske trøtt) så var var vi alle enige om at det hadde vært en strålende dag! 

Hele røkla på stranda

Marcus på vei til vannet

Mamma badet også

(t.v) Pysa meg bare vasset (t.h)Marcus er storfornøyd

Ferskpresset appelsinjuice slår an både hos store og små

Viola og den nye venninna, Daniela

(t.v) Viola våget seg til slutt ut på gresset, men legg merke til hvordan hun forsøker å få minst mulig av føttene til å treffe gresset (t.h) En av de hvite landsbyene vi kjørte forbi

På plaza´n i Grazalema

Ute på en liten aftentur i Grazalema

Det er ikke til å stikke under en stol av Grazalema er en koselig, liten landsby 

Og jammen fikk vi med oss en liten ufo mens vi var der!