El Viaje: Dag 2: The return of the apes....

Andre dagen på rundturen vår hadde vi bestemt at vi skulle dra til Gibraltar. For denne lille britiske enklaven er jo noe for seg selv der den ligger, helt på sørspissen av Spania. De fleste drar visst dit på grunn av den gunstige tax-freehandlingen man kan gjøre der. Der har du ikke oss. Vi dro dit nemlig på en søndag, da alt var stengt. Også har man det som kalles "The Rock". Den relativ store klippen som er plassert sånn cirka midt i den lille enklaven, hvor man kan få fin utsikt. Også har du alle apene på "The Rock", som de er så kjent for da.

Så hva kan man si om Gibraltar etter utflukten dit? Er det et pent sted? Overhode ikke. Interessant? Tja, kanskje. Og hva med apene da? Aper skal jo være søte og sjarmerende, men dette var en gjeng med griske og frekke typer! Man kan vel si det sånn at jeg fikk et noe ublidt møte med "the barbary apes", som de kalles. Mer om dette møtet etterpå....

Vi dro iallefall avgårde med åpent sinn. Siden vi dro det på en søndag visste vi at det ikke ville bli noen tax free-shopping på oss, og sannsynligvis mindre folk der. Og det var jo greit. Etter å ha blitt forsøkt snytt for 20 euro på grensa, kunne vi iallefall kjøre over uten noe særlig kø. Ette å ha kjørt litt rundt og lurt på hvor sentrum egentlig befant seg, endte vi opp på et sted som kalles Europa Point. Det er ikke det sørligste punktet i Spania eller noe sånt (det er nemlig Tarifa), men man får en ok utsikt over til Marokko derifra. Ellers bestod stedet av et fyr, en lekeplass, en stengt souvernirbutikk og en moské. Litt av hvert, med andre ord.

Deretter tok vi turen videre til The Rock. Siden vi hadde bil valgte vi å kjøre oppover, og det var jammen dyrt! Men vi tenkte at "jaja, det er sikkert verdt det". Det viste seg vel etterhvert å være en bommert, men, men. Vi kjørte oppver så langt vi fikk lov (det viste seg at det var kun et veldig begrenset område vi kunne kjøre til), og parkerte der. Utenfor hang det et par aper, som var veldig populære blant turistene som gikk forbi. Og jeg må innrømme at jeg egnetlig gledet meg litt til å se apene selv. Men det var før jeg gikk ut av bilen! Jeg pakket med meg en pose med solkrem og kamerabagen, og hoppet ut på gata. Men i det jeg hadde satt føttene mine der, legger apene, som da befinner seg lengre opp i gata, merke til meg, og begynner å gå mot meg. Jeg hadde jo hørt rykter om at apene der var frekke, så jeg begynte å bli litt redd for kameraet mitt. Og plutselig begynner apene å løpe i mot meg! Den ene kommer opp på siden av meg og prøver å distrahere meg, mens den andre hopper opp på bilen som står bak meg. Apen på bilen begynner å ta tak i posen min, og jeg prøver å tviholde på kamerabagen og posen. Den andre apen prøver å få tak i tingene fra den andre siden - og det viser seg at jeg visst ikke er den som holder hodet kaldt. I det paniske øyblikket begynner jeg å hyle og dra til meg tingene, mens apen på bilen rett og slett river fra meg posen og løper av sted. Jeg tror muligens jeg fremsto som noe hysterisk for folkene i nærheten - det ble visst opptil flere hyl før jeg kastet meg inn i bilen igjen og låste døra. Stakkars Viola ble jo litt satt ut av hylene til mammaen sin, så det ble litt av et oppstyr for de andre turistene i nærheten, med både et gråtende barn og en småhysterisk mor. Ajaj. (Det viste seg at apene ble gale fordi jeg hadde en plastikkpose, som de nok trodde jeg hadde mat i)

Etter å ha pustet ut i bilen en stund, så våget vi oss ut igjen, og gikk for å se på utsikten og få oss en kaffe. Det viser seg at kafeen der er en mørk og litt småskitten tømmerhytte, med en middels dårlig kaffe, og det fristet lite å ta seg videre opp til toppen til fots (i 30 varmegrader og med frekkasene av noe aper på slep). Og vi var også lite villig til å betale enda mer for å ta en taxi til toppen. Så der endte altså The Rock-turen vår; utsikt over industrihavnen til Gibraltar, frekke aper og en helelr dårlig kaffe.

Men ok, jeg skal ikke bare si dårlig ting om Gibraltar. Da vi dro ned til sentrum igjen spiste vi faktisk en god engelsk pub-lunsj! Og det var hyggelige folk som jobbet der. Det er nok også fint å vandre i gatene der på en vanlig ukedag, når butikkene er åpen. Men en høydare vil vel ingen av oss si at Gibraltar var.

Ettermiddagen og kvelden i Tarifa, ble derimot riktig koselig. Vi tok oss en tur på stranda der, og nøt at det nesten var vindstille der (noe som er uvanlig). Viola slet fortsatt med sandfobien sin, men etter en liten stund greide hun å ta så vidt på sanda, og kunne le av bølgene i vannkanten. Og kvelden ble avsluttet meg et en bra middag ute (det gikk veldig bra med Viola sovende i vognen), og finfin temperatur.